Skatt og velferd

Asbjørn Wahl

Vil vi ha skattelette eller velferd? Det kan tydeligvis meningsmålingene avgjøre. Spør man om det ene eller det andre hver for seg, er det lett å få de svarene man ønsker. Konklusjonen blir lett: Ja takk, begge deler. Etablerer man derimot den nødvendige kopling mellom skatt og velferd, slik det siste uke ble gjort mellom sykelønn og skattelette, ja, så valgte et stort flertall å beholde dagens sykelønnsordning. Når sammenhengene blir presentert, ser det med andre ord ut til at folk har stor sans for den kollektive velferd, som bidrar til økonomisk trygghet og utjevning av sosiale forskjeller.

Aksjonen For velferdsstaten, som har støtte fra over 30 landsomfattende organisasjoner med over en million medlemmer, kjemper for å opprettholde de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vårt mål er å styrke, omstille og videreutvikle velferdsstaten. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger. Vi aksepterer ikke at sosiale og økonomiske forskjeller øker, at nyfattigdom vokser fram og at stadig flere støtes ut av samfunn og arbeidsliv.

Dette skjer nå i et land som er rikere enn noen gang tidligere i historien!
De offentlige tjenestene har sterk oppslutning i vårt land, det viste ikke minst den store undersøkelsen som Norsk Gallup offentliggjorde for et par uker siden. Vi er villige til å betale vår skatt for å finansiere en velferdsstat som gis oss sosial sikkerhet og økonomisk trygghet, og som tar seg av de fellesoppgavene som vi solidarisk har gått sammen om å organisere.

Folk forlanger selvfølgelig et rettferdig skattesystem, der byrdene blir fordelt etter evne. Og så krever de å få vite hva de får igjen for skattepengene sine, og at de får det de betaler for. Da reagerer de selvfølgelig mot stadig flere egenandeler i skolen, på helsesenteret, på sykehjemmene og for alt annet som de allerede har betalt over skatteseddelen.

I aksjonen For velferdsstaten krever vi ingen skattelettelser. Vi krever derimot en rettferdig skatt! Vi krever at egenandelene fjernes! Vi krever at det offentlige fortsatt påtar seg det hele og fulle ansvar for å utføre og fordele velferdstjenestene. Det er ikke skattenivået som utgjør trusselen mot velferdsstaten, det er nedskjæringene, alle de nye egenandelene, privatiseringen og det kontinuerlige presset mot den offentlige velferden.

Skal man slå tilbake høyrepopulismens enkle frierier om skattelette, kan man med andre ord ikke spille på deres banehalvdel. Det som skal til for å forskyve det politiske tyngdepunkt i debatten, er et offensivt velferdspolitisk program som kan skape entusiasme og mobilisere støtte fra alle oss som opplever at samfunnsutviklingen har gått i revers.

Ordet velferd i seg selv hjelper lite i en slik situasjon, det må fylles med konkret innhold, med dristige mål om å bekjempe nyfattigdom, økende sosiale og økonomiske forskjeller og en tiltakende markedsorientering av den offentlige velferd. Disse spørsmål, som er helt avgjørende for folks hverdag, bør derfor være de sentrale sakene i årets valgkamp. Uforpliktende formuleringer, løfter som ikke holdes og krangler om uvesentligheter bidrar kun til enda mer maktesløshet og apati.

Følgende velferdspolitiske program i seks punkter tilbys derfor gratis og til fri avbenyttelse til alle dem som måtte ønske å møte populistiske løfter om skattelette med noe annet enn defensivt forsvarsspill:

1. Nei til velferd på børs!
Markedet er usosialt. Derfor er vår velferd etablert som heloffentlige ordninger under politisk styring og kontroll. Vi vil ikke ha en utvikling der det offentlige presses til å senke kvaliteten på tjenestene gjennom stadig strammere økonomiske rammer. Dette baner veien for private alternativer der de velstående kan kjøpe seg bedre tilbud utenfor de offentlige køene. Vi ønsker ikke et slikt todelt samfunn. Vi krever stans i privatisering og konkurranseutsetting av offentlige velferdstjenester, og motsetter oss at sykehus og høyere utdanning skal åpnes for markedskreftene!

2. Omfordeling - fra profitt til velferd!
Kommunene utfører store deler av våre velferdstjenester. Gjennom de senere år har de blitt pålagt stadig flere oppgaver, uten at det har fulgt tilstrekkelig midler med til å gjennomføre disse. Kommune-Norge går årlig med 10 milliarder kr i underskudd. Resultatet er nedskjæringer, rekrutteringskrise innen helse-, omsorgs- og utdanningssektoren og dermed en undergraving av velferdsstaten. Vi avviser en utvikling der privat rikdom og offentlig fattigdom utvikler seg side om side i et samfunn som er rikere enn noen gang. Vi krever omfordeling slik at gamle, syke og barn prioriteres framfor luksusforbruk for de rikeste!

3. Avskaff fattigdommen!
At titusenvis av barn lever under fattigdomsgrensen i Norge, er en skam. Det er meningsløst at det utvikler seg nyfattigdom i et av verdens rikeste land. Vi krever omfordeling. Hovedmålet må være at alle kan forsørge seg gjennom sitt arbeid. Retten til arbeid må derfor gjøres reell for alle. De som likevel blir avhengige av trygd, må få høye nok ytelser til at de ikke trenger supplering av sosialhjelp. Det må etableres nasjonale minstenormer for sosialhjelp på et nivå det går an å leve av. Barnetrygd, kontantstøtte og engangsstønad ved fødsel må unntas ved beregning av sosialhjelp.

4. Gratis og likeverdig utdanning!
I valgkampen konkurrerer partiene om å satse på utdanning. I praksis ser vi derimot nedskjæringer i skolebudsjettene og nedleggelser av skoler. Vi krever at alle tilbud som gis i det 13-årige skoleløpet skal være gratis - uten at det undergraves av egenandeler eller går på bekostning av kvalitet! Det må også gjelde skolefritidsordningen (SFO). Det må settes en maksimumsgrense på 1200 kr pr. måned for foreldrebetaling i barnehagen. Vi sier nei til kommersialisering av videregående opplæring for voksne. Fylkeskommunens merkostnader ved innføring av voksnes rett til videregående opplæring må fullfinansieres av staten - det skjer ikke i dag!

5. Slå ring om Folketrygden - forsvar våre pensjoner!
Mange føler utrygghet for Folketrygdens framtid. Private forsikringsselskaper er ute etter bevisst å undergrave tilliten til den for å fremme sine egne interesser. Folketrygden må opprettholdes som et viktig fundament i velferdsstaten - på et nivå som er tilstrekkelig til at de som ikke lenger er yrkesaktive, kan leve et fullverdig liv uten å måtte basere seg på private tilleggspensjoner. De siste 20 årene har grunnbeløpet, som er grunnlaget for de ytelsene vi mottar fra Folketrygden, ikke fulgt lønnsutviklingen. Vi krever en oppjustering og at ytelsene reguleres i takt med lønnsutviklingen.

6. Ikke rør sykelønnsordningen!
Sykelønnsordningen er en bærebjelke i velferdsstaten. Den betyr mest for dem som har minst fra før, for dem som har de fysisk og psykisk mest krevende arbeidsforhold og som sliter med kroniske helseproblemer. Sterke krefter, blant dem flere politiske partier, mobiliserer nå for å svekke ordningen. Vi krever en garanti for sykelønnsordningen og at politikerne heller angriper årsakene til at vi får et stadig mer brutalt arbeidsliv!

(Kronikk i VG 9. juli 2001)