ATTAC - mot markedsliberalismen

Asbjørn Wahl

Etter hvert som markedsliberalismen, spekulasjonsøkonomien og forskjellsutviklinga i verden brer seg og utdypes, vokser langsomt men sikkert også motkreftene fram. Politiske partier virker evneløse når det gjelder å ta initiativet i denne kampen. Folkelige allianser ser så langt ut til å være den viktigste og mest effektive organisasjonsform. En av de mest suksessrike av disse i Europa er det franske ATTAC, som det for tida også arbeides for å etablere en norsk avdeling av.

Aksjonen eller alliansen oppsto for vel ett år siden på en litt spesiell måte. Det var redaktøren i den venstre-liberale avisa Le Monde diplomatique, Ignacio Ramonet, som utløste det hele gjennom sin lederartikkel "Avvæpne markedene" i desember 1997. Der satte han et skarpt lys på den verdensomspennende finansspekulasjonen, som akkurat da var i ferd med å utdype og forverre den økonomiske krisa i Sørøst-Asia.

Fra apati til aksjon
Ramonet nøyde seg imidlertid ikke med å beskrive problemene. Han la til at "Avvæpning av finansmakta må bli en viktig folkelig oppgave dersom vi skal unngå at verden i det neste århundret skal bli omskapt til en jungel der rovdyrenes rett rår." Han trakk fram skattlegging av valutatransaksjoner (såkalt Tobin-skatt, etter den amerikanske nobelprisvinneren i økonomi James Tobin, som første gang foreslo en slik avgift i 1972), som et hovedkrav i denne kampen.

Lederen ble avsluttet slik: "Hvorfor ikke danne, på verdensbasis, den ideelle organisasjonen 'Aksjon for en Tobin-skatt til folkets beste' (Attac, etter det franske navnet)? I et samarbeid med fagorganisasjoner og foreninger som arbeider for kulturelle, sosiale eller økologiske formål, ville organisasjonen kunne virke som ei formidabel folkelig pressgruppe overfor regjeringene for å presse dem til endelig å kreve innføring av denne globale solidaritetsskatten."

Lederartikkelen skapte uventede reaksjoner. En rekke enkeltpersoner og organisasjoner meldte seg til tjeneste. Det var som om et latent behov for organisering av folkelig motmakt hadde blitt utløst, og den 3. juni i fjor var organisasjonen ATTAC en realitet. Enkeltpersoner, fagforeninger, ideelle organisasjoner og tidsskrifter gikk sammen og utviklet en felles plattform der blant annet følgende slås fast:

"Makten over vår felles framtid"
"Globaliseringen av finanskapitalen øker den økonomiske utryggheten og forverrer de sosiale ulikhetene. Globaliseringen omgår og devaluerer de valg folk verden over gjør, de demokratiske institusjonene og de suverene statene som skal forsvare allmenne interesser. I stedet for dette setter globaliseringen sin egen snevert spekulative logikk i høysetet, en logikk som ene og alene er et uttrykk for interessene til de transnasjonale selskapene og finansmarkedene."

Plattformen munner ut i en rekke konkrete krav med sikte på å gjenerobre de områdene som har gått tapt for demokratiet til fordel for finanskapitalen og å skape, på verdensbasis, en mer demokratisk økonomi. "Det dreier seg ganske enkelt om at vi i fellesskap krever tilbake makten over vår verdens framtid", konkluderes det med. Ikke noe mindre enn det.

ATTAC vokste raskt, og etter kun ett år er medlemstallet oppe i over 11.000 - og da skilles det ikke mellom enkeltpersoner og organisasjoner. I tillegg har organisasjonen fått avleggere i en rekke andre land, fra Brasil til Russland, fra Canada til Senegal. I Frankrike har også en rekke kommuner sluttet seg til aksjonen, og sist sommer ble det dannet en avdeling i det franske parlament - med 80 medlemmer fordelt på fem partier.

"En annen verden er mulig"
I slutten av juni i år arrangerte så ATTAC, i samarbeid med noen andre organisasjoner, en stor internasjonal konferanse i Paris. Over 1.500 deltakere fra nær 80 land deltok - et bemerkelsesverdig høyt antall sett i lys av at organisasjonen var stiftet kun i ett år i forveien. Mottoet for konferansen var "Finansmarkedenes diktatur? En annen verden er mulig". Deltakerne kom fra miljøbevegelse, utviklingsorganisasjoner, fagbevegelse, antirasistiske organisasjoner m.v.

Konferansen bød på omfattende analyser av verdensøkonomien, de internasjonale finansinstitusjonene, spekulasjonsøkonomien, gjeldsproblemene i den tredje verden, de multinasjonale selskapene, miljøproblemene i kjølvannet av kapitalens frie bevegelser, Verdens handelsorganisasjon (WTO) - samt erfaringer fra motaksjoner og diskusjoner om strategier og internasjonale kampanjer. ATTAC har trukket til seg en mengde framstående akademikere som stilte sin kompetanse til rådighet gjennom innledninger og analyser.

Aksjonsprogram
Konferansen vedtok en uttalelse om det videre arbeid mot "markedets diktatur" internasjonalt, der tre områder ble prioritert:
· En kampanje mot ytterligere liberalisering av verdensøkonomien gjennom den nye forhandlingsrunden i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Kampanjen skal baseres på den plattformen som tidligere er vedtatt på en konferanse i Genève i mars i år (og som flere forbund i Norge har sluttet seg til - sammen med nær 1000 andre organisasjoner verden over). Det vil bli felles internasjonale aksjonsdager og aktivt press på regjeringene forut for WTO-møtet i Seattle i november/desember, der den nye forhandlingsrunden skal planlegges.
· En kampanje for skattlegging av finanstransaksjoner (Tobin-skatt) og avskaffing av skatteparadis. Det er meningen å lage et internasjonalt opprop tilpasset situasjonen i de ulike deler av verden. Blant annet planlegges det en omfattende demonstrasjon i Brussel til våren for å presse EU til å ta initiativer på dette området.
· Den tredje kampanjen skal fokusere på gjeldslette for den tredje verden.
I tillegg til disse tre hovedområdene skal det også arbeides mot de multinasjonale selskapenes økende kontroll over matproduksjon - særlig i forhold til genmanipulering og patenter på levende organismer. Såvel plattformen som aksjonsprogrammet og mye annet nyttig materiell kan finnes på ATTACs hjemmeside, som også har en norskspråklig avdeling, http://attac.org/nor/presentation.htm

Innen to år planlegges det så å organisere en ny internasjonal konferanse i regi av ATTAC, for å oppsummere erfaringer og videreutvikle kampen mot "markedets diktatur".

(Kommentarartikkel i Jernbanemanden, xxxx.)