EUs frontalangrep på offentlig sektor

Asbjørn Wahl

EU-kommisjonens forslag fra i fjor høst om en ny forordning for kollektivtrafikken (Kom(2000)7) representerer begynnelsen på et frontalangrep på hele den offentlige tjenestesektoren. Kommisjonen foreslår at anbud skal påbys som organisasjonsform innen kollektivtrafikken, og argumentasjonen er så prinsipiell, at hvis dette framstøtet lykkes, vil tvungen anbud bli gjort gjeldende for område etter område innen offentlig sektor.

Stadig flere er i ferd med å oppdage denne trusselen, og de som vil motarbeide markedskreftenes overtaking av offentlig sektor, er i ferd med å forberede et motstøt. Dette gjelder så vel innen fagbevegelsen som blant lokale politikere. Den europeiske fagorganisasjonen for offentlig ansatte har tatt initiativ til en europeisk mobilisering til Strasbourg når saken i juni skal opp til første behandling i EU-parlamentet. I Danmark har lokale politikere innen sosialdemokratiet presset trafikkminister Jacob Buksti til en politisk snuoperasjon – fra å støtte Kommisjonens forslag til å love å arbeide for å fjerne anbudstvangen.

Avdemokratisering
Forslaget representerer et eklatant brudd med EUs eget subsidiaritetsprinsipp (nærhetsprinsipp), som sier at beslutninger skal fattes på lavest mulig nivå av dem de angår. Etter EØS-avtalen vil forordningen også omfatte Norge. Blir den gjennomført i sin nåværende form, vil derfor fylkeskommunale og kommunale myndigheter fratas retten til selv å avgjøre hvordan de vil organisere sin kollektivtrafikk. Forslaget innebærer med andre ord en ytterligere avdemokratisering av samfunnet. Det kan det være grunn til å legge seg på minne til neste gang politikerne beklager seg over fallende valgdeltakelse og økende politikerforakt. Den norske regjering har hittil ikke gitt uttrykk for noen skepsis til dette forslaget.

Forordningen vil hindre lokalpolitikerne å ta i bruk alternative modeller for eventuelt å styrke og videreutvikle kollektivtrafikken. Alt annet enn anbud vil være forbudt. Unntaksbestemmelsene er så snevre at det kun i svært sjeldne tilfeller blir mulig å unngå tvangsmessig bruk av anbud. Hittil er det bare Storbritannia under Margaret Thatchers og John Majors regimer som har gjennomført en slik politikk. Til og med tilhengere av anbud oppsummerte at dette var en feilslått politikk, og systemet ble derfor avviklet etter Toryenes valgnederlag i 1996. Nå skal altså EU-kommisjonen adoptere den samme feilslåtte politikken.

Privatiseringstvang
Kommisjonens beveggrunner er klare. Den har i flere sammenhenger vist til at avreguleringen og åpningen for fri markedskonkurranse går alt for sent i mange medlemsland. Det er med androd ord for å sette fart i markedsorienteringen og privatiseringen innen kollektivtrafikken, at Kommisjonen nå går til det skritt å bryte med egne prinsipper og foreslå tvangsmessig bruk av anbud.

Den foreslått forordningen skal gjelde såvel for skinnegående som for busstrafikk. Målet er å skape et europeisk kollektivtrafikkmarked med fri etableringsrett, harmonisering av konkurranseprosedyrene, utvikling av et mest mulig felles regelverk, fri markedsadgang og ikke-diskriminering av andre lands selskaper. Og vil ikke medlemslandene, så skal de – med tvang.

Ordningen vil med andre ord innebære en ytterligere privatisering og dermed omfordeling av makt i samfunnet fra demokratisk valgte organer til markedskrefter og multinasjonale storselskaper. I alle land der anbud er tatt i bruk i stort omfang innen kollektivtrafikken, så vel som på andre områder, har en håndfull multinasjonale selskaper etter kort tid skaffet seg dominerende kontroll over markedene. Denne realiteten problematiseres overhodet ikke i EU-kommisjonens dokument.

I et forsøk på å underbygge sitt forslag serverer Kommisjonen oss snarere en usedvanlig tendensiøs framstilling av erfaringer med ulike organisasjonsmodeller. Det ser ut som om konklusjonen er trukket på forhånd, og at man deretter har satt sammen argumentene slik at de skal støtte opp om konklusjonen. Eksempelvis er konsekvensene for de ansatte av ulike modeller enten ikke vurdert i det hele tatt, eller framstilt grovt feilaktig.

Bare en begynnelse
Den danske eksperten i EU-rett, Peter Pagh, uttaler til det danske EU-faglige nettverkets nyhetsbrev "Netop nu" (9.2.01) at dersom forordningen vedtas, vil kollektivtrafikk i det offentliges egen regi være utelukket. Han tilføyer at dersom det nye regelverket går gjennom, så vil det danne skole for EUs regler for kontrakter og anbud også på andre områder.

Dette ble bekreftet av EU-kommisjonens representant Paul Hodson på en konferanse arrangert av Den europeiske transportarbeiderføderasjonen og det tyske fagforbundet ÖTV i Stuttgart i begynnelsen av mars i år. Han begrunnet forslaget slik: Gjennom at det har vokst fram store, multinasjonale kollektivtrafikkselskaper som driver virksomhet i flere av EUs medlemsland, er det oppstått et konkurransemarked også på dette området. Ut fra EUs regelverk kan ikke medlemslandene legge hindringer i vegen for denne konkurransen, snarere tvert i mot, de må legge til rette for en fri konkurranse. På spørsmål fra artikkelforfatteren gikk Hodson til og med så langt som å si at selv om Kommisjonen hadde ønsket det annerledes, blant annet ut fra nærhetsprinsippet, ga ikke EUs konkurranseregler grunnlag for noe annet.

Ut fra denne argumentasjonen må med andre ord område etter område av offentlig tjenesteyting underlegges tvungen anbud, etter hvert som liberaliseringen fører til at store, multinasjonale selskaper opererer på disse markedene i land etter land (slik det allerede er innen renovasjon, vannforsyning, omsorgs- og sykehussektoren). I denne modellen ser vi også at vår egen regjerings sykehusreform passer som hånd i hanske til en framtidig anbudstvang.

Så vel jussen som politikken i dette forslaget er imidlertid omstridt. Den tyske jussprofessoren M. Ronellenfitsch avviste på ovenfor nevte konferanse EU-kommisjonens juridiske forståelse og mente at nærhetsprinisppet gikk foran øvrig regelverk i EU. I Danmark har Århus bystyre sagt et rungende nei til å bli påtvunget anbud og har dermed bidratt til trafikkministerens politiske snuoperasjon. Ja, også på nasjonalt plan, særlig i Frankrike, Belgia og Tyskland, er motstanden stor mot dette frontalangrepet på offentlig sektor fra EU-kommisjonens side. Med brede allianser og en europeisk koordinering av kampen kan det faktisk være en realistisk mulighet for å stanse dette nye, markedsliberale framstøtet fra EUs side. Vi bør gjøre vårt!

(Kommentarartikkel i Jernbanemanden, xx.xx.91.)